Helsedirektoratet har i samarbeid med Kunnskapssenteret deltatt i det nordiske prosjektet for å utvikle kvalitetsindikatorer for helsetjenesten i regi av Nordisk Ministerråd.
Etter den siste prosjektperiode utga Nordisk Ministerråd en rapport(2010) som tar for seg mulige indikatorsett for disse fire områdene:
- munn og tannpleie,
- pasientsikkerhet,
- pasientopplevd kvalitet og
- generiske og sykdomsspesifikke indikatorer
Rapporten dokumenterer at det er stort potensial for måling og overvåking av helsetjenestens resultater i de nordiske landene. Men det er også behov for betydelig innsats for å sikre datakvaliteten på en rekke områder.
Munn- og tannpleie
For munn- og tannpleie har man samlet i alt 15 indikatorer for struktur, prosess og resultat. Det understrekes at alle de nordiske landene må arbeide etter de samme metodene når de skaffer data om de avtalte indikatorene. For eksempel må man bruke identiske definisjoner og like aldersgrupper for å få korrekt sammenligning.
Pasientsikkerhet
Når det gjelder pasientsikkerhet viser rapporten til at forskning og kunnskapsbygging nylig har startet, og at området derfor mangler fungerende strukturer, registre for datainnsamling og den vitenskaplige kunnskapen og dokumentasjonen som er nødvendig for å utvikle godt underbygde indikatorer. Man viser til arbeid som pågår i OECD og EU og at nordisk samarbeid her kan gi et verdifullt bidrag.
Pasientopplevd kvalitet
Når det gjelder pasientopplevd kvalitet ble det tidlig klart at ingen av landene ønsker å erstatte eksisterende nasjonale pasienterfarings-undersøkelser. Dermed la gruppen til grunn at de nordiske indikatorene skulle integreres som supplement i eksisterende undersøkelser i det enkelte land. Gruppen ble enig om åtte pasienterfaringsspørsmål for voksne døgnsomatiske pasienter. Seks av disse handler om relasjon til helsepersonell, ett om feilbehandling og ett om generell tilfredshet.
Generiske og sykdomsspesifikke indikatorer
De generiske og sykdomsspesifikke indikatorer er valgt for å gjenspeile både det organisatoriske og helsefaglige i tillegg til selve pasientforløpet og utfallet for pasienten. Man prioriterte
- hyppighet,
- alvorlighet,
- variasjon og økonomi
og valgte å gjennomgå følgende sykdommer:
- kreft (bryst, lunge, livmorhals, tykktarm og malingt melanom),
- hjerte- og karsykdommer (hjerteinfarkt, hjerneslag og hjerneblødninger),
- kroniske sykdommer (diabetes og astma) og
- psykiatri.
Dessuten graviditet og fødsel, barn og unge, helsefremmende og forebyggende og generelle indikatorer som viser elementer av den enkeltes pasients utvikling.
Rapporten viser ar det på mange områder er mulig å gi data som gjør sammenlikninger på tvers av de nordiske landene, mens det på andre områder bare er beskjedent med tilgjengelige data og fortsatt behov for å videreutvikle felles nordiske kvalitetsindikatorer.
Mange av de tilgjengelige resultatene kan derfor knapt brukes til nøyaktig sammenlikninger og sette standard, men heller brukes til å stille spørsmål om det virkelig finnes reelle forskjeller i kvaliteten på ytelsene.
På områder der det allerede er robuste data, anbefaler rapporten at data regelmessig blir publisert i NOMESCO .
Rapporten anbefaler videre:
- at det blir etablert en arbeidsgruppe i regi av Nordisk ministerråd som utvikler felles nordiske kvalitetsindikatorer for psykiatri og helsefremmende og forebyggende arbeid
- at det blir etablert en arbeidsgruppe i regi av Nordisk ministerråd for å videreutvikle felles nordisk samarbeid om pasientsikkerhet
- at det blir etablert en arbeidsgruppe i regi av Nordisk ministerråd for å videreutvikle kvalitetsindikatorer for munn- og tannhelse.
Psykisk helse
Gjennom det siste prosjektarbeidet ble det tydelig at psykisk helse var svakt dokumentert i Norden og i OECD, og det var ikke mulig å gjennomarbeide området innen prosjektperioden. Prosjektet ble forlenget for å videreutvikle kvalitetsindikatorer innen skizofreni, depresjon, bipolar lidelse, ADHD og generiske kvalitetsindikatorer som er felles for pasienter tilknyttet psykisk helse.
Rapporten Kvalitetsmåling i psykiatrien i de nordiske land gjennom Nordisk Ministerråd utkom i 2011. Her presenteres kvalitetsindikatorer i de nordiske land som belyser helsevesenets struktur og organisasjon, selve pasientforløpet og i et vist omfang resultat av helsetjenestens ytelser.
Rapporten viser imidlertid også at det er relativt få kvalitetsindikatorer som kan anvendes umiddelbart til sammenligning og benchmarking mellom de nordiske land. Dette skyldes dels at ikke alle land anvender de samme kvalitetsindikatorer og dels at det anvendes forskjellige måte å beregne resultater på. Hvis det skal kunne foretas sammenligning og benchmarking innen psykisk helse mellom de nordiske land, er det behov for strukturert innsats for å få frem sammenlignelige data – herunder datadefinisjoner og oppgjørsmåte.
På bakgrunn av rapporten anbefales det at
- de nordiske land fortsetter et tett samarbeid om å videreutvikle kvalitetsindikatorer til å belyse kvaliteten av helsevesenets ytelser innen psykisk helse med tanke på offentliggjørelse av resultater, sammenligning og benchmarking.
- Det vil være opp til helsemyndighetene i de nordiske land å ta stilling til det fremtidige samarbeidet om kvalitetsmåling innen psykisk helse