IPLOS gir nye perspektiver på omsorgstjenesten

– Pleie- og omsorgsektoren handler om mye mer enn eldreomsorg. Det er en sammensatt sektor som yter tjenester til mange ulike grupper av tjenestemottakere som etterspør differensierte tjenester. IPLOS er den viktigste årsaken til at vi nå har mulighet til å gi et mer nyansert og riktig bilde av sektoren, sier direktør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet.

Han understreker noen tydelige trekk ved de siste årenes utvikling på sektoren.

– Vi ser en markant økning de siste ti årene i antall som får hjemmesykepleie. Vi ser en sterk økning i boliger til pleie- og omsorgsformål. Vi ser at yngre brukere mottar andre tjenester enn eldre, sier Larsen.

Helsedirektøren benytter anledningen til å fortelle at kommunene har blitt flinkere til å rapportere.

– Det er grunn til å skryte av kommunene som har blitt langt flinkere til å rapportere inn til IPLOS, sier Larsen.

Pleie- og omsorgssektoren forvalter store samfunnsressurser. Statistikk er et viktig redskap i planleggingen og styringen av sektoren.

– Det er derfor nødvendig at statistikken er i stand til å beskrive sektoren slik den er og hvordan den utvikler seg. At kommunene systematisk rapporterer inn til IPLOS åpner muligheter til ny innsikt til bruk i den offentlige debatt og styring av tjenesten lokalt og sentralt, sier Bjørn-Inge Larsen.

Økning i bruk av hjemmesykepleie

Det har det siste tiåret vært en markant økning i antallet som får hjemmesykepleie . Økningen er ca. femti tusen tjenestemottakere i perioden 1998-2008. Antallet som mottar praktisk bistand er redusert noe i samme periode. Tallene kan tyde på at kommunene har foretatt en bevisst prioritering av de mest hjelpetrengende brukerne. Dette kan innebære at terskelen er blitt noe høyere for å få hjelp.

Det er sannsynlig at mye av økningen i etterspørsel etter hjemmesykepleie i perioden skyldes tre hovedfaktorer:

– Vekst i gruppen tidlig utskrevne sykehuspasienter fra somatiske sykehus.

– Opptrappingsplanen for psykisk helse (2001 - 2009) har medført en desentralisering av tilbudet til der brukerne bor.

– Vekst i gruppen som har langvarige somatiske lidelser ofte av nevrologisk art.

Sterk økning i boliger til pleie- og omsorgsformål

Det har vært sterk økning i antall boliger til pleie- og omsorgformål de siste ti årene mens antallet beboere i institusjon har vært forholdsvis stabil.Boligene inkluderer både boliger tilrettelagt for personer med nedsatt bevegelsesevne og boliger som ikke er tilrettelagt. Økningen siden 1998 er i hovedsak omsorgsboliger bygget med tilskudd fra Husbanken.

Den totale veksten i antall boliger har flere årsaker. I perioden har det vært en sterk vekst i gruppen eldste eldre, mens det har blitt færre i gruppen yngre eldre. Det har også vært en dreining i å satse på omsorgsboliger som alternativ til sykehjem.

Veksten i antall boliger for de yngre gruppene er en naturlig konsekvens av det økte ansvaret kommunene har fått for psykisk utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser. Omtrent halvparten av de 20 000 boligene som hadde heldøgns bemanning i 2008 var forbeholdt de under 67 år. Dette er en forutsetning for å nå målet om at yngre personer ikke skal bo i institusjon.

Yngre bruker mottar andre tjenester enn eldre

Statistikk fra IPLOS gir oss mulighet til å dele mottakerne av tjenester inn i aldersgrupperinger. Vi ser at yngre brukere i langt større grad enn eldre bruker tjenester som avlastning utenfor institusjon, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistent (BPA) og omsorgslønn. Tjenesten dagopphold i institusjon og trygghetsalarm er derimot i særlig grad benyttet av de eldre.

[Publisert: 03.09.2009]      [Sist endret: 17.09.2009]