[03.09.2009
: Michael Kaurin]
Statistikk fra IPLOS registeret gir nye muligheter for å framstille helheten i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten, og bidrar til å tegne et nytt bilde av hvordan disse tjenestene faktisk ser ut i dag.
– Pleie- og omsorgsektoren handler om mye mer enn eldreomsorg. Det er en
sammensatt sektor som yter tjenester til mange ulike grupper av
tjenestemottakere som etterspør differensierte tjenester. IPLOS er den
viktigste årsaken til at vi nå har mulighet til å gi et mer nyansert og
riktig bilde av sektoren, sier direktør Bjørn-Inge Larsen i
Helsedirektoratet.
Han understreker noen tydelige trekk ved de siste årenes utvikling på
sektoren.
– Vi ser en markant økning de siste ti årene i antall som får hjemmesykepleie.
Vi ser en sterk økning i boliger til pleie- og omsorgsformål. Vi ser at
yngre brukere mottar andre tjenester enn eldre, sier Larsen.
Helsedirektøren benytter anledningen til å fortelle at kommunene har blitt
flinkere til å rapportere.
– Det er grunn til å skryte av kommunene som har blitt langt flinkere til å
rapportere inn til IPLOS, sier Larsen.
Pleie- og omsorgssektoren forvalter store samfunnsressurser. Statistikk er et
viktig redskap i planleggingen og styringen av sektoren.
– Det er derfor nødvendig at statistikken er i stand til å beskrive sektoren
slik den er og hvordan den utvikler seg. At kommunene systematisk
rapporterer inn til IPLOS åpner muligheter til ny innsikt til bruk i den
offentlige debatt og styring av tjenesten lokalt og sentralt, sier
Bjørn-Inge Larsen.
Økning i bruk av hjemmesykepleie
Det har det siste tiåret vært en markant økning i antallet som får
hjemmesykepleie . Økningen er ca. femti tusen tjenestemottakere i perioden
1998-2008. Antallet som mottar praktisk bistand er redusert noe i samme
periode. Tallene kan tyde på at kommunene har foretatt en bevisst
prioritering av de mest hjelpetrengende brukerne. Dette kan innebære at
terskelen er blitt noe høyere for å få hjelp.
Det er sannsynlig at mye av økningen i etterspørsel etter hjemmesykepleie i
perioden skyldes tre hovedfaktorer:
– Vekst i gruppen tidlig utskrevne sykehuspasienter fra somatiske sykehus.
– Opptrappingsplanen for psykisk helse (2001 - 2009) har medført en
desentralisering av tilbudet til der brukerne bor.
– Vekst i gruppen som har langvarige somatiske lidelser ofte av nevrologisk
art.
Sterk økning i boliger til pleie- og omsorgsformål
Det har vært sterk økning i antall boliger til pleie- og omsorgformål de siste
ti årene mens antallet beboere i institusjon har vært forholdsvis
stabil.Boligene inkluderer både boliger tilrettelagt for personer med
nedsatt bevegelsesevne og boliger som ikke er tilrettelagt. Økningen siden
1998 er i hovedsak omsorgsboliger bygget med tilskudd fra Husbanken.
Den totale veksten i antall boliger har flere årsaker. I perioden har det vært
en sterk vekst i gruppen eldste eldre, mens det har blitt færre i gruppen
yngre eldre. Det har også vært en dreining i å satse på omsorgsboliger som
alternativ til sykehjem.
Veksten i antall boliger for de yngre gruppene er en naturlig konsekvens av
det økte ansvaret kommunene har fått for psykisk utviklingshemmede og
personer med psykiske lidelser. Omtrent halvparten av de 20 000 boligene som
hadde heldøgns bemanning i 2008 var forbeholdt de under 67 år. Dette er en
forutsetning for å nå målet om at yngre personer ikke skal bo i institusjon.
Yngre bruker mottar andre tjenester enn eldre
Statistikk fra IPLOS gir oss mulighet til å dele mottakerne av tjenester inn i
aldersgrupperinger. Vi ser at yngre brukere i langt større grad enn eldre
bruker tjenester som avlastning utenfor institusjon, støttekontakt,
brukerstyrt personlig assistent (BPA) og omsorgslønn. Tjenesten dagopphold i
institusjon og trygghetsalarm er derimot i særlig grad benyttet av de eldre.