– Kartleggingsskjemaet er et verktøy som vil indikere hvordan den enkelte har det etter hendelsene 22 juli. Det vil dermed kunne bidra til å avdekke behov for, om og når det er nødvendig å få mer hjelp i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.
Kartleggingsskjemaet er sendt ut sammen med en enkel veiledning til fylkesmennene, som tar det videre til sine respektive kommuner, og til de regionale helseforetakene. Hver enkelt av de berørte vil få tilbud om å fylle ut skjemaet sammen med sin kontaktperson i kommunen, eller sammen med annet helsepersonell.
– Det er opp til den enkelte berørte å selv bestemme om de ønsker å fylle ut kartleggingsskjemaet, legger helsedirektøren til.
Aktiv oppfølging
Det er kommunene som har ansvar for det psykososiale oppfølgingsarbeidet etter 22 juli-hendelsen, og Helsedirektoratet anbefaler at de tar i bruk kartleggingen i sitt arbeid. Det anbefales at kartleggingen gjennomføres minimum tre ganger: Første gang rundt fem–seks uker etter hendelsen, andre gang etter tre måneder og etter ett år.
Kartleggingsskjemaet er kun ett av tiltakene som nå iverksettes for å understøtte oppfølgingen av alle som er rammet etter terroren. Det er viktig å fange opp de som har behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten.
Helsedirektoratet har anbefalt aktiv oppfølging av alle de berørte etter terroranslagene. Videre at den enkelte får sin kontaktperson i kommunen, som kan koordinere tilbud og tiltak som iverksettes. Helsedirektoratet har også befalt de berørte å ha lav terskel for å ta kontakt med fastlegen.
Dette er et ledd i en langsiktig oppfølging.
De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS, er gitt i oppdrag om å veilede kommunene i dette arbeidet.