Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering skal ha en sentral rolle i å legge til rette for god samhandling. Dette gjelder både på individnivå mellom pasient/bruker og tjenesteytere, og mellom tjenesteytere fra ulike fag, sektorer og nivåer.
I samhandlingsreformen er bestemmelsen om koordinerende enheter i kommunene og i spesialisthelsetjenesten løftet fra forskrift til lov. Samtidig tydeliggjøres at enhetene skal ha «overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator». Styrkingen av lovgivningen på dette området er et sentralt virkemiddel i å sikre bedre koordinerte tjenester til de som trenger det. Dette er et av målene i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015.
Koordinerende enheter i spesialisthelsetjenesten
I spesialisthelsetjenesten er det i dag koordinerende enheter på to nivåer. Det er enheter i alle fire helseregioner i tillegg til på helseforetaksnivå. De regionale enhetene har etablert og drifter faste nettverk og møteplasser for samhandling mellom de koordinerende enhetene i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I tillegg har de en viktig rolle i å tilrettelegge og oppdatere informasjon om rehabiliteringstilbud på regionalt og nasjonalt nivå. De samarbeider også om en nasjonal informasjonstelefon. Enhetene på helseforetaksnivå har hovedvekt på samhandlingen med kommunene.
Koordinerende enhet i kommunene
I kommunene blir de koordinerende enhetenes rolle som tilrettelegger for koordinering på individnivå mer fremtredende. Dette forsterkes gjennom lovendringen i samhandlingsreformen om at kommunene skal ha hovedansvaret for at det blir utarbeidet individuell plan når en pasient/bruker trenger tjenester fra begge nivåer.
Nasjonal helse- og omsorgsplan sier at enhetene i kommunen skal
- sørge for at tjenester ses i sammenheng
- sikre kontinuitet i tjenesteytingen
- bidra til at tjenesteyterne samarbeider om planlegging og organisering av tilbudene
- tilrettelegge for brukermedvirkning
Koordinerende enhet – et fortsatt satsningsområde
2011 er året for stafettveksling mellom Nasjonal strategi for habilitering (2008–2011) og rehabilitering og Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) på dette området. Det har gått mer enn ti år siden spesialisthelsetjenesten og kommunene ble pålagt å ha koordinerende enheter. Bestemmelsen kom i Forskrift om habilitering og rehabilitering i 2001. Fra 1. januar 2012 er denne forskriften erstattet med Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Etablering av koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering var ett av satsningsområdene i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011.
Strategien sa følgende om hvilke roller og funksjoner som det forventes at enhetene skal fylle:
«Koordinerende enhet skal være et «sted å henvende seg til», et kontaktpunkt for eksterne og interne samarbeidspartnere, og en pådriver for kartlegging, planlegging og utvikling av rehabiliteringsvirksomheten generelt. Koordineringsfunksjonen skal være tydelig plassert og lett tilgjengelig både for tjenestemottakerne og for samarbeidspartnere».
Strategien la også føringer for at enhetene burde ha et ansvar for at ordningen med individuell plan fungerte. I forbindelse med oppfølging av strategien har Helsedirektoratet gjennomført flere undersøkelser som er oppsummert i egne rapporter.
I 2010 ble det i samarbeid med fylkesmennene og regionale koordinerende enheter arrangert ni konferanser rundt om i landet.
Etablering av gode koordinerende enheter skal fortsatt være et prioritert område for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Dette beskrives blant annet i felles rundskriv IS-1/2012 fra Helsedirektoratet til kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og fylkesmennene, «Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012».
Statistikk om etablering av koordinerende enhet
I en landsomfattende kartlegging i 2008 oppga alle kommuner at de hadde etablert en koordinerende enhet. Da Helsedirektoratet i oppfølgingen av dette gjorde tiltak for å tydeliggjøre krav til funksjon og rolle, kom det frem at ikke alle kommuner hadde en enhet i samsvar med kravet i forskriften. Fylkesmennene bidro med viktig kartlegging i forhold til dette. I tall fra KOSTRA for 2009 ble tallet nedjustert til 77 prosent og for 2010 ytterligere til 76 prosent.
Helsedirektoratet erfarer at mange kommuner i denne perioden har gjort et betydelig arbeid for å sikre etablering og forankring samt å tydeliggjøre funksjon og rolle. Det gjenstår imidlertid fortsatt en del arbeid før dette er på plass i samsvar med ny lovgivning.
I spesialisthelsetjenesten er det etablert koordinerende enheter i alle fire helseregioner. Disse har en viktig rolle i å utarbeide og ajourholde oppdatere informasjon om rehabiliteringstilbud både regionalt og nasjonalt gjennom nettsider og felles informasjonstelefon. I tillegg er de pådrivere for samhandling på tvers av nivåer og kommunegrenser gjennom faste nettverk og møteplasser for koordinerende enheter i helseforetak og i kommunene. I 2010 ble det rapportert om at det var etablert enheter i 72 prosent av helseforetakene. Dette er en økning fra 60 prosent i 2009.