I dyreassisterte aktiviteter (DAA) opptrer dyret som en miljøskaper. Det er ikke nødvendigvis noe bestemt mål med aktiviteten, den dokumenteres ikke, og det kan gjennomføres både av fagfolk og lekfolk. Dyreassisterte intervensjoner er en fellesbetegnelse på de områdene hvor man bruker dyr i behandling eller forebygging for å opprettholde eller forbedre menneskers helse og livskvalitet.
Positive effekter
Mange som har hund er godt kjent med gleden av å ha en trofast følgesvenn og turkamerat. Men kan pasienter som er til rehabilitering på institusjon også nyte godt av noen av de positive effektene dyr kan ha på mennesker? Ja, viser en undersøkelse ved CatoSenteret.
Flere vitenskaplige rapporter refererer til en rekke positive effekter av dyreassistert terapi. Det er imidlertid lite forskning på dette feltet nasjonalt, og Helsedirektoratet ønsket i samarbeid med AntrozoologiSenteret å dokumentere eventuelle effekter av dyreassistert terapi i rehabilitering.
Ja til forskningsprosjekt
CatoSenteret svarte øyeblikkelig ja til å delta i forskningsprosjektet, som hadde som formål å studere hvorvidt og på hvilken måte dyreassistert terapi kunne ha en positiv innvirkning på ungdom og unge voksne som er til rehabilitering ved senteret. På CatoSenteret hadde de allerede hunden Lara. Eier og fører Else Hestevik hadde benyttet Lara mer uformelt i såkalte dyreassisterte aktiviteter, og hadde flere ganger observert at Lara hadde en positiv effekt på enkelte pasienter.
For å være kvalifisert til å tilby dyreassistert terapi gjennomførte Else Hestevik utdannelsen i dyreassisterte intervensjoner ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og AntrozoologiSenteret i forkant av prosjektet.
13 pasienter med ulike diagnoser deltok i prosjektet. Hestevik deltok på de tverrfaglige møtene for hver pasient, og utarbeidet på grunnlag av dette en individuell plan for den dyreassisterte terapien. Hver pasient fikk dyreassistert terapi tre ganger i uken under hele oppholdet, og for å kartlegge virkningen av intervensjonen ble de intervjuet både når de kom på CatoSenteret og når de skulle reise hjem.
Motivasjonsfaktor for fysisk aktivitet
Pasientene uttrykte at terapien med hunden hadde hjulpet dem til å bli mer fysisk aktiv. Hunden fungerte som økt motivasjonsfaktor for brukerne; de kom seg ut i frisk luft og ble mer fysisk aktive. De hevdet dessuten at de ble i bedre humør og var glade for å få en annerledes hverdag.
Deltakerne ble også intervjuet tre måneder etter at de var ferdige med oppholdet på CatoSenteret for å se om den dyreassisterte terapien hadde en langtidseffekt. Tilbakemeldingene var positive.
«Jeg har en helt ny og utrolig glad person. Hunden har gitt meg ro både fysisk og psykisk»
Også pasientenes primærkontakter ble intervjuet etter at tiltaket var avsluttet. Samtlige svarte at de var svært fornøyd med tiltaket, og alle ville anbefale dyreassistert terapi med hund som terapiform for mennesker til rehabilitering ved institusjoner som CatoSenteret.
Opplæring og veiledning for tiltak med hund
Antrozoologisenteret har merket en stor interesse for arbeidet de bedriver. Dyr når inn til mennesker på en helt spesiell måte, og det har vært en mengde medieoppslag om bruk av dyr i behandling av mennesker eller som sosialt innslag på ulike institusjoner. Stadig flere får øynene opp for dette spennende feltet, noe som fører til at mange mennesker ønsker å gi et slikt tilbud på sin institusjon, eller at de ønsker å utføre «behandlingen» selv med egen hund.
Antrozoologi senteret på Ås er landets eneste foretak med formell kompetanse på relasjoner mellom dyr og mennesker. Det ble opprettet i 2004, og har siden 2007 holdt kurs i dyreassisterte intervensjoner. Kursene gis nå gjennom Universitetet for miljø- og biovitenskap, og gir formell utdannelse med studiepoeng.
Den økende utbredelsen av dyr på institusjon har vist at det er behov for veiledning på hvordan en skal gå fram dersom en ønsker tiltak med dyr. Helsedirektoratet har finansiert brosjyren «Tiltak med hund på institusjon», utarbeidet av Antrozoologi senteret. Denne gir informasjon om hva en bør tenke på før man setter i gang med dyreassisterte intervensjoner, og gir videre råd om hvordan en kan tilrettelegge for å ivareta både hunden, klienten og andre berørte.