Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunene

[Foto: Colourbox]

Forskrift om habilitering og rehabilitering § 8, annet ledd "Det skal finnes en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen. Tjenestene som tilbys skal være synlig og lett tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere".

Merknader til forskriften § 8

"Annet ledd

Annet ledd slår fast et krav om en koordinerende enhet for re-/habiliteringsvirksomheten i kommunen. Kravet innebærer at koordineringsfunksjonen skal være synlig og etablert, slik at det er mulig å ta imot henvendelser om behov for re-/habilitering. Det innebærer at kommunen vil ha et fast kontaktpunkt overfor spesialisthelsetjenesten, og at det skal være lett for brukere og samarbeidspartnere å finne fram til og komme i kontakt med det kommunale tjenestetilbudet.

Funksjonen eller kravet om koordinerende enhet kan ivaretas på ulike måter, f.eks. gjennom et fast og overordnet tverrfaglig team, en egen koordinator opprettet for nettopp dette formålet, eller gjennom den ordinære virksomheten,f.eks. gjennom en egen fagseksjon/avdeling eller ved kommunefysioterapeut eller kommuneergoterapeut. Den koordinerende enhet bør samarbeide med etater utenfor helsetjenesten.

Det er ikke krav om en egen organisasjonsenhet for å ta seg av koordineringsoppgavene, men at virksomheten av hensyn til tilgjengelighet for brukerne synliggjøres i forhold til de øvrige pålagte oppgaver i kommunehelsetjenesteloven § 1-3 første ledd." (Merknader til forskriften om habilitering og rehabilitering, § 8, annet ledd)

Koordinerende enhet i kommunen - rolle og funksjon

I tillegg til de kravene som er satt i forskriften med merknader er det også i andre sentrale dokumenter gitt føringer for hvilken rolle enheten kan ha. I Stortingsmelding nr 21 (1998-99), Ansvar og meistring kan i denne sammenhengen leses som ett av forarbeidene til forskriften, og være veiledende for hvordan slike enheter kan utvikles. Der vektlegges behovet for en fast og tydelig koordineringsfunksjon i kommunene. Videre sies det at rollen må "givast tyngd gjennom eit tydeleg mandat og tilgjenge til dei arenaene som er vesentlege for utvikling av rehabiliteringsverksemnda." og at organiseringen må legge til rette for et helhetlig tjenestetilbud og tverrfaglig samarbeid.

Stortingsmeldingen gir følgende eksempler på hva koordineringsfunksjonen kan innebære:

• "registrere rehabiliteringsbehov
• sikre at heilskaplege individuelle planar blir utarbeidde og gjennomførte
• initiere, administrere og følgje opp tverrfaglege grupper rundt den enkelte
• vere eit knutepunkt for samarbeid mellom kommune og fylkeskommune (nå helseforetak) om brukarar med rehabiliteringsbehov. Dette kan gjelde utvikling og oppfølging av samarbeidsavtaler om rehabilitering mellom ulike nivå, og samarbeid rundt den enkelte ved inn- og utskriving ved institusjon/sjukehus
• koordinere samarbeidet mellom helse- og sosialtenesta og til dømes dei lokale statlege etatane, og vere sentral i forhold til utviklinga av tverretatlege samarbeidsforum på leiarnivå
• fungere som lokal pådrivar i planlegging og utvikling av feltet
• leie tverrfaglege team for rehabilitering
• initiere og følgje opp lokale tiltak for kompetanseutvikling på tvers av faggrupper og sektorar"
  (St.meld nr 21 (1998-99) Ansvar og meistring, side 17)