Miljørettet helsevern dreier seg om å være oppmerksom på de faktorer i miljøet som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. De miljømessige faktorene som kan påvirke helsen kan blant annet være biologiske, kjemiske, fysiske eller sosiale. Dersom man identifiserer forhold ved miljøet som kan påvirke helsen i negativ retning, handler miljørettet helsevern videre om å bedre disse forholdene.
Sykdom har sjelden bare en årsak. Det er viktig å ha et helhetlig perspektiv når man arbeider med miljørettet helsevern.
[Foto: Bente Lund]
Definisjon og bakgrunn
Definisjonen av miljørettet helsevern følger av kommunehelsetjenestelovens §
4a – 1:
"Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid
direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant
annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer."
Arbeidet med miljørettet helsevern tar sitt utgangspunkt i at sykdom nesten
aldri bare har en årsak. En negativ miljøfaktor må oftest kombineres med
svekket motstandskraft i en eller annen form før sykdom eller uhelse
opptrer, så det er viktig å ha et helhetlig perspektiv når man arbeider med
problemstillinger innenfor helseområdet. Man oppnår ikke god helse i hele
befolkningen utelukkende ved helsetjenestens arbeid med forebygging og
behandling av sykdom. Derfor blir arbeidet med miljørettet helsevern viktig.
Miljørettet helsevern er ikke en ny oppfinnelse
Miljørettet helsevern er ikke en ny oppfinnelse. Eteksempel på at
det lenge har vært fokus på at miljøet rundt oss har betydning for helsen
vår fremgår av den gamle Sundhedsloven fra 1860 § 3. Denne paragrafen lyder
slik:
”Commissionen (d.v.s. helserådet) skal have sin Opmærksomhed henvendt paa
Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom
Reenlighed, skadelig stillestaaende Vands Afledning, Vandhuses, Urinsteders
og Gjødselbingers Indretning og Rensning, Opleggelse af Gjødsel eller andre
Gjenstande, som f. Ex. Been eller Klude, der kunde indvirke skadelig paa
Sundhedstilstanden, Drikkevandets Beskaffenhed, skadelige Næringsmidlers
Forhandling, Boliger, som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fugtighed,
Ureenlighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt
skadelige for Sundheden.........."
Hvis vi ser bort fra språkdrakten, er det dette det dreier seg om i dag også.
Dette følger blant annet av kommunehelsetjenesteloven § 1-2, som fremhever
betydningen av et godt miljø:
"Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse, trivsel, gode
sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom,
skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den
enkelte selv og allmenheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og
sunnhet og folkehelsen."