Virkemidler og tiltak i folkehelsearbeidet

Barn på sykkeltur i solnedgang.
© colourbox.com

Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer der mennesker lever og virker.​

Et effektivt folkehelsearbeid må derfor utøves i alle samfunnssektorer og i felles innsats på tvers av sektorene. Det er oversikten over kommunens/fylkets folkehelseutfordringer, samt målene som er satt for folkehelsearbeidet, som skal danne grunnlag for iverksetting av tiltak.

Virkemidler i folkehelsearbeidet

I prinsippet kan alle kommunens/fylkeskommunens tjenester eller områder tenkes å ha et ansvar for iverksetting av folkehelsetiltak. Skole, samferdsel og miljø er eksempler på sektorer som på en vesentlig måte kan bidra til folkehelsearbeidet.
 
Folkehelsearbeidet skal i stor grad ivaretas gjennom de oppgaver og virkemidler kommuner og fylkeskommuner allerede har, herunder lokal og regional samfunnsutvikling, planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Samarbeid og involvering kan i folkehelsearbeidet også betraktes som virkemidler.
 
Når målet er å påvirke folkehelsen er det naturlig å ta i bruk virkemidler som retter seg mot hele befolkningen, eller det vi gjerne kaller strukturelle virkemidler. Eksempler på strukturelle virkemidler er lovgivning og utforming av det fysiske miljøet. De strukturelle virkemidlene kan også ha et mer personlig preg, som for eksempel gode kulturtilbud og boligforhold.
 

Tiltak

De konkrete tiltakene som skal iverksettes må ses i sammenheng med helseutfordringene. På bakgrunn av utfordringsbildet har kommunen/fylkeskommunen mulighet for å utforme tiltak som kan redusere risikofaktorer for dårlig helse, styrke og skape beskyttende faktorer og utjevne forskjeller i levekår som har betydning for helse.
 
Materielle ressurser, oppvekstvilkår, utdanning, boligforhold, psykososiale ressurser, arbeidsmiljø og helseatferd har alle påviselig og betydelig innflytelse på de fleste helsemål. Alle disse faktorene har en direkte betydning for helse, men de har også innflytelse på hverandre.
 
Prioritering av innsatsområder og tiltak må vurderes ut fra de rammer kommunen/fylkeskommunen arbeider innenfor, som kapasitet og ressurssituasjon. Det er ikke nødvendigvis mulig å iverksette mange tiltak på en gang. Lokalt skjønn og politiske vurderinger må legges til grunn.