Roller og ansvar

​Både kommunen, fylkeskommunen og statlige myndigheter er viktige aktører i arbeidet for å fremme folkehelse og for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Et viktig grep i folkehelseloven er å samle folkehelseregelverket til en lov som regulerer kommuner og fylkeskommuners oppgaver og ansvar, og som i tillegg pålegger statlige myndigheter å støtte opp under kommunesektorens folkehelsearbeid.
 

Kommuners roller og ansvar

Norge består av 429 kommuner med stor variasjon i størrelse både når det gjelder areal og befolkning. Landets minste kommune har 216 innbyggere, mens Oslo, som er den største, har ca. 600.000.
Kommunen har ulike roller og oppgaver i folkehelsearbeidet. For eksempel:
  • Lokaldemokratiet har stor innflytelse på rammevilkårene for en god og tydelig folkehelsepolitikk. Viktige deler av folkehelsearbeidet handler om å mobilisere innbyggere og nærmiljøer til å ta ansvar for egne liv og handlinger.
  • Kommunen er både en tjenesteyter og en viktig samfunnsaktør. Kommunens virksomhet gir et naturlig utgangspunkt for å være pådriver og mobilisere til nye partnerskap/forpliktende samarbeid på tvers av både offentlige tjenester, frivillig sektor og lokalt næringsliv. I samarbeid på tvers skapes nye handlingsrom og muligheter for å løse folkehelseutfordringer.
  • Kommunen har en viktig rolle i å samordne lokale initiativ med føringer fra nasjonale og regionale organer i folkehelsearbeidet.
  • Kommunen kan i stor grad påvirke hvordan lokalmiljøene utformes. Lokal arealplanlegging, byutvikling, trafikksikkerhetsarbeid, universell utforming og gode møteplasser er stikkord for kommunens fysiske eller miljørettede folkehelsearbeid.
  • Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen ivaretar tjenestene helsestasjon, skolehelsetjeneste, miljørettet helsevern, smittevern mv.
 

Fylkeskommuners roller og ansvar

Norge er inndelt i 18 fylker (samt Oslo kommune), en offentlig folkestyrt enhet som ivaretar enkelte offentlige forvaltnings- og tjenesteoppgaver som samferdsel, videregående opplæring, tannhelsetjeneste, kulturminnevern, regional utvikling, arealforvaltning og folkehelse.
 
Fylkeskommunen har fra 2010 et lovpålagt ansvar for bl.a. å fremme folkehelse innen de oppgaver den er tillagt og å være pådriver for og samordner av folkehelsearbeidet i fylket. Utfordringen som er gitt gjelder i første rekke det brede folkehelsearbeidet som krever tverrsektoriell og nivåovergripende innsats, og der det er rom for regionalpolitisk skjønn og behov for regionale og lokale tilpasninger.
Fylkeskommunen har ulike roller i folkehelsearbeidet. Under følger noen eksempler:
  • I den regionale utviklingsrollen ligger ansvaret for, i samarbeid med kommuner og regional stat, å utforme en folkehelsepolitikk for regionen.
  • Folkehelsearbeidet skal samordne ulike krefter, på tvers av fag, nivåer og sektorer for å sikre en hensiktsmessig ressursutnyttelse og mulighet for måloppnåelse. Planforankring i fylkeskommunens overordnede planverk bør ivareta kontinuitet i arbeidet og angi retningen for hele fylkets folkehelsearbeid.
  • For å kunne ivareta politikk- og planleggerrollen skal fylkeskommunen ha oversikt over viktige folkehelseutfordringer og påvirkningsfaktorer lokalt og regionalt som kan følges over tid.
  • Forskningsrollen skal bidra til at fylkeskommunene kan fylle en kompetanserolle der de gir råd og veiledning til kommuner og frivillige krefter.
 
En rapport om fylkeskommunenes roller og ansvar ble utarbeidet i 2010 av en arbeidsgruppe ledet av regionaldirektør Arnhild Danielsen i Akershus fylkeskommune.
 

Fylkesmannens roller og ansvar

Fylkesmannen er Statens, herunder Helsedirektoratets, representant i fylket. Innen folkehelsearbeidet innebærer dette å formidle statens faglige føringer til kommuner og andre aktører. Fylkesmannen skal også samordne statlig virksomhet i fylket.
 
Fylkesmannen avgir uttalelser til kommunale planer innen ulike fagområder hvor embetet har sektormyndighet. Folkehelse er et slikt sektorområde. Når det gjelder lokal iverksetting av programmer, satsinger og tiltak på folkehelseområdet er Statens intensjon at Fylkesmannen skal ha ansvar i de tilfeller der Staten mener at iverksettingen skal gjøres på samme måte i alle kommuner.
 
Fylkesmannen er tillagt 3 definerte roller etter ny folkehelselov: Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket skal som fagorgan systematisk følge med og overvåke situasjonen og utviklingstrekkene i fylket, Fylkesmannen er også iverksetterorgan i tillegg til delegert myndighet til å fortolke regelverket. Rollen som ansvarlig for å gi råd og veiledning til kommuner og fylkeskommuner i deres folkehelsearbeid formaliseres i ny folkehelselov.
En rapport om fylkesmannens roller og ansvar ble utarbeidet i 2011.
Både fylkeskommunene og fylkesmennene har tilsatt en eller flere personer som fungerer som rådgivere og koordinatorer for fylkenes innsats innen folkehelsearbeid, bl.a. gjennom koordinering av offentlige, private og frivillige aktørers deltakelse i partnerskap eller andre former for forpliktende samarbeid.
 

Nasjonale institusjoner

Det følger av Folkehelselovens § 22 at statlige myndigheter skal i sin virksomhet vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant. Ivaretakelsen av prinsippet om Helse i alt vi gjør må ses i sammenheng med regjeringens utredningsinstruks.
 
En rekke statlige myndigheter har hensynet til helse som ett av sine mål eller har ansvar for viktige påvirkningsfaktorer på helse. Dette gjelder blant annet Vegdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Direktoratet for Naturforvaltning, Direktoratet for arbeidstilsynet osv. Omtalen nedenfor gjelder den sentrale helseforvaltningen.
 

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for å gi befolkningen gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av bosted og økonomi. Departementet styrer helse- og omsorgstjenesten gjennom et omfattende lovverk, årlige budsjetter og med hjelp av statlige myndigheter og foretak.
 

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet er fagorgan på folkehelse- og helsetjenesteområdet i tillegg til å være regelverksforvalter og iverksetter av vedtatt politikk på området.
Helsedirektoratets ansvar etter Folkehelseloven, fremgår av § 24:
 
«Helsedirektoratet skal følge med på forhold som påvirker folkehelsen og bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være en pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, blant annet gjennom utvikling av nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid.
Helsedirektoratet skal gi kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen informasjon, råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet. Direktoratet skal videre samarbeide med Nasjonalt folkehelseinstitutt om å gjøre tilgjengelig opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter § 25.»
 
Helsedirektoratets ansvar på folkehelseområdet innebærer blant annet å følge med på både overvåking, forskning og evaluering. Imidlertid vil direktoratet som oftest opptre som bruker og/eller videreformidler av slik kunnskap som er brakt til veie av andre institusjoner. Én viktig del av Helsedirektoratets rolle i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet består i å bestille og skaffe til veie den kunnskapen som er nødvendig i en gitt sammenheng. En annen viktig del er å tilrettelegge kunnskapen for myndigheter og andre brukere i forhold til deres ønsker og behov.
 

Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for tilsyn med helsetjenesten, herunder kommunehelsetjenesten. Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med helsetjeneste og helsepersonell i fylket med hjemmel i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten herunder med at forebyggende helsetjenester utøves faglig forsvarlig.
 
I ny folkehelselov § 32 er Statens helsetilsyn tillagt det overordnede faglige tilsyn med lov om folkehelsearbeid i henhold til § 31 og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lov og forskrift.
 

Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nasjonalt folkehelseinstitutt er en kompetanseinstitusjon på folkehelse med myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum som målgruppe. Folkehelseinstituttet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
 

Folkehelseinstituttet har følgende hovedmål:

 
  • Helseovervåking: God oversikt over befolkningens helse
  • Forskning: Best mulig kunnskap om hva som påvirker befolkningens helse
  • Forebygging: God beredskap, råd og tjenester av høy kvalitet
 
Folkehelseinstituttets ansvar etter Folkehelseloven, fremgår av § 25:

«Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke utviklingen av folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt drive forskning på folkehelseområdet.
 
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter etter §§ 5 og 21. Opplysningene skal være basert på statistikk fra sentrale helseregistre, samt annen relevant statistikk. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon i den forbindelse.
 
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om opplysninger som skal gjøres tilgjengelig for kommunen og fylkeskommunen.
 
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal i forbindelse med eksponering for helseskadelige miljøfaktorer bistå kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen for å sikre beskyttelse av befolkningens helse.»
 
Folkehelseinstituttets kjerneoppgave i folkehelsearbeidet har siden opprettelsen i 1929 vært å ha oversikt over befolkningens helse. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig for de fleste sentrale epidemiologiske helseregistrene. I tillegg har instituttet hele tiden drevet årsaksforskning på det man til enhver tid har oppfattet som de viktigste faktorene som påvirker befolkningens helse. Dette har skiftet gjennom historien; fra begynnelsen stod infeksjonssykdommer i fokus, mens opp gjennom årene har andre områder fått økende betydning. Det gjelder for eksempel miljømedisin, samfunnsmedisin, psykisk helse, sosiale miljøfaktorer, levevaner og rettstoksikologi.
 
Folkehelseinstituttet produserer kunnskap både om utbredelse og årsaker til sykdom.
 

Statens institutt for rusmiddelforskning

Statens institutt for rusmiddelforskning har, i tillegg til sine forskningsoppgaver, ansvar for dokumentasjon, formidling og faktainformasjon på rusmiddelområdet. Som ledd i dette, har instituttet et nasjonalt kompetansebibliotek for rusmiddelspørsmål.
 

Mattilsynet

Arbeid for trygt drikkevann og trygg mat er også en del av folkehelsearbeidet. Det er Mattilsynet som har ansvaret for dette arbeidet, med Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet som ansvarlige departement. Også kommunen har ansvar og oppgaver innen vann og vannforsyning, innenfor rammen av miljørettet helsevern.
Hensynet til befolkningens helse skal alltid komme først i henhold til matloven. Det er viktig at foredling og omsetning av mat skal foregå på helsemessig forsvarlig vis. Drikkevann som ikke oppfyller kravene, er stadig en viktig årsak til sykdom. Virksomhetene har som ansvar å sikre at drikkevannet er trygt. Mattilsynet fører tilsyn med at drikkevann er trygt. Mattilsynet har en viktig rolle i arbeidet med oppklaring av sykdom som skyldes matsmitte sammen med kommunelegen og Folkehelseinstituttet.
 
Ernæringsarbeidet er i hovedsak et ansvar for Helsedirektoratet. Mattilsynet har likevel en viktig rolle, særlig når det gjelder merking av matvarer, blant annet med hensyn til næringsinnhold, ernærings- og helsepåstander, sunnhetsmerking (nøkkelhull). Mattilsynet har en viktig rolle også i utvikling av regelverk på ernæringsområdet, som for eksempel morsmelkerstatninger og særskilte produkter til ernæringsmessige formål som for eksempel vektreduksjon, kosttilskudd og beriking av matvarer.
 

Statens strålevern

Statens strålevern er fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet og er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Strålevernet ivaretar befolkningens helse, blant annet ved at Strålevernet har forvaltnings- og tilsynsansvar med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning og med de to forskningsreaktorene i Norge.
 
Videre overvåker Statens strålevern naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv. Strålevernet arbeider for å sikre at strålevernet blir tilfredsstillende ivaretatt for personer som blir eksponert gjennom sitt arbeid og pasienter som eksponeres som følge av medisinske undersøkelser og behandlinger. Strålevernet arbeider også for å redusere eksponering for naturlige strålekilder.
 
Strålevernet vil blant annet kunne bistå kommunene med fagkompetanse på radon i eksisterende bygninger og ubebygde områder, tilsyn med solarier, plan og bygningsmyndighetenes arbeid med arealplaner og byggesaker, samt basestasjoner/høyspentanlegg med mer.
 
Den nasjonale atomberedskapen ledes av Strålevernet, som også innehar sekretariat og operasjonslokaler.
​​