Tall og undersøkelser om ernæring

Et samboerpar lager mat.
© Colourbox.com

​Helsedirektoratet har ansvar for å kartlegge den norske befolkningens kosthold. 

​Kunnskap om endringer i matvarenes sammensetning og befolkningenes kosthold er grunnleggende for utformingen av mat- og ernæringspolitikkens målsettinger. Denne kunnskapen er også viktig for oppfølging, evaluering og videreutvikling av denne politikken. Kartleggingen baserer seg i hovedsak på en database over matvarenes innhold av energi og næringsstoffer (Matvaretabellen) og en database over forbruket av matvarer på tre nivå: matforsyning, forbruksundersøkelser i privathusholdninger og kostholdsundersøkelser.
 

Matforsyningsstatistikk

Matforsyningsstatistikken er basert på statistikk over produksjon og import av matvarer minus eksport. Den kalles ofte også for engrosforbruk av matvarer. Den gir informasjon om den totale omsetningen av matvarer i landet og viser den mengden av ulike matvaregrupper som står til rådighet for hele befolkningen. Totalomsetningen av de ulike matvaregruppene blir ofte delt på antall innbyggere og angitt som kg forbruk per innbygger og år.
 

Forbruksundersøkelser i privathusholdninger

Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser viser hvor mye mat som blir anskaffet (dvs. kjøpt, tatt av egen produksjon, fått som gave o.l.) av et representativt utvalg av privathusholdninger i en 14 dagers periode. Maten som blir kjøpt og spist utenfor husholdningen, f.eks. på kantine eller gatekjøkken o.l., er ikke med i registreringen av matmengder. Resultatene publiseres som gjennomsnitt for treårsperioder. Husholdningens forbruk blir omregnet til mengde per person per år.
 

Kostholdsundersøk​elser

I kostholdsundersøkelsene har man målt inntaket av mat og drikke i landsrepresentative utvalg av befolkningen. Resultatene blir som regel angitt som gjennomsnittlig inntak etter kjønn og ulike aldersgrupper.
 
Følgende landsomfattende kostholdsundersøkelser er gjennomført: Spedkost, Småbarnskost, Ungkost og Norkost.
 
Før 1993 baserte vurderingen av kostholdsutviklingen seg på matforsyningsstatistikk, årlig innsamlet siden 1953, og Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser, årlig innsamlet siden 1975. I 1993 ble det for første gang gjennomført en kostholdsundersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg av skoleelever i 7. klasse og 2. klasse videregående skole (Ungkost-93). Siden har flere kostholdsundersøkelser i ulike aldersgrupper blitt utført.
 
Vurderingen av kostholdsutviklingen bygger i dag på følgende undersøkelser:
 

Utviklingen i nors​k kosthold

De nyeste tallene om matvareforbruk og kostens næringsinnhold presenteres i rapporten Utviklingen i norsk kosthold. Rapporten gis ut hvert år av Helsedirektoratet.
 

Spedko​st

Spedkost er undersøkelser av kostholdet blant landsrepresentative utvalg av 6 og 12 måneder gamle barn. En undersøkelse blant 6 måneder gamle barn ble gjennomført i 2006, mens undersøkelsen blant 12 måneder gamle barn ble gjennomført i 2007. De første spedkostundersøkelsene ble gjennomført i 1998-99.
 

Småbarns​kost

Småbarnskost er en undersøkelse av kostholdet blant et landsrepresentativt utvalg av 2-åringer som sist ble gjennomført i 2007. Den første småbarnskostundersøkelsen ble gjennomført i 1999.

UNGKOST-2000

UNGKOST-2000 er en undersøkelse av kostholdet blant landsrepresentative utvalg av 4-åringer og elever i 4.- og 8. klasse (hhv. 9- og 13-åringer). Datainnsamlingen til UNGKOST-2000 ble gjennomført høsten 2000-2001.
 

Norko​st

Norkost er en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant voksne som ble gjennomført i 2010-11. Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant voksne er tidligere gjennomført i 1993 og 1997.