Helsefremmende arbeidsplasser

Vannmelon i skiver
© Anne Birgit Aga

​En rekke bedrifter har økt personaltrivsel, bedret arbeidsmiljø, redusert sykefravær og økt produktivitet som hovedmål for å drive helsefremmende arbeid. ​

​Det kommer fram i rapporten «Helsefremmende arbeidsplass 2008–09». Den presenterer resultater fra en undersøkelse av helsefremmende tiltak og -politikk i 50 offentlige og private virksomheter med 48.000 medarbeidere som deltok i kompetanseprogrammet 2008–09. Programmet omfattet tre samlinger med forankring av og gjennomføring av egne tiltak mellom samlingene. Både strukturell tilnærming og fokus på ulike livsstilsfaktorer stod sentralt.
 
Rapporten er utformet av Fylkesmannen i Oppland med midler fra Helsedirektoratet. I tillegg til at virksomhetenes oppsummerte erfaringer kan være verktøy for ulike aktører i arbeidslivet og på levevaneområdene, gir rapporten grunnlag for videreutvikling av programmet.
 

Samfunnsansvar

Arbeidsmiljøloven har klare føringer for arbeidsgivers forpliktelser til å sikre et helsefremmende arbeidsmiljø og legge til rette for helsefremmende tiltak. Kompetanseprogrammet bidrar til å omsette disse til praktisk handling. En satsing på et helsefremmende arbeidsmiljø er et strategisk valg som forutsettes forankret hos ledelsen og øvrige ledd i virksomheten – og i sentrale styringsdokumenter, personalpolitikk og det øvrige HMS-arbeidet. Rapporten viser at virksomhetene ønsker å ta et samfunnsmessig ansvar innen helsefremmende og forbyggende arbeid.
 
Spørsmålene er i stor grad hentet fra en kartlegging som Sundhedsstyrelsen i Danmark gjorde i 2007 og ble stilet til verneombud, tillitsvalgte og personalkonsulenter i virksomhetene i Akershus, Buskerud, Oppland, Hedmark, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland. Minst to personer i hver av bedriftene har svart på spørsmålene. Majoriteten hadde etablert en helsefremmende personalpolitikk. Nærmere 70 prosent sa at helsefremmende politikk hadde hatt ønsket effekt, men at det tar tid å endre bedriftskultur og at det trengs mer ledelsesoppfølging.
 

Ulike tiltak

Et spekter av helsefremmende tiltak ble i programperioden utviklet innen fysisk aktivitet, ernæring, tobakksforebygging og psykisk helse/stress og bidro til økt personaltrivsel. Tiltak innen alle levevaneområdene ble ansett å være arbeidsgivers medansvar mht de ansattes helse. Alle områdene ble også vurdert å bidra til å redusere sykefravær og øke produktiviteten, selv om dette var tydeligst for psykisk helse/stress.
 
Disse støttetiltakene til virksomhetenes arbeid etterspørres: opplæring og kompetanseopp-bygging innen helsefremmende tiltak (54%), materiell (70%) og nettsider til inspirasjon/ veiledning (50%) samt kartleggingsverktøy. Rapporten viser også at bedriftshelsetjenesten er en viktig samarbeidspart innen helsefremmende og forebyggende arbeid.
 

Prioriterte innsatsområder

  • Fysisk aktivitet: 2/3 av virksomhetene
  • Tiltak knyttet til kosthold og psykisk helse/stress: drøyt 1/3 på hvert av områdene
  • Tiltak knyttet til røykeslutt: drøyt ¼
  • Flere av bedriftene ville satset mer på fysisik aktivitet og tiltak knyttet til kosthold og psykisk helse/stress dersom de hadde hatt mulighet til det.
Kompetanseprogrammet ble støttet med midler fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Helsedirektoratet, Arbeidstilsynet Indre Østland, fylkesmennene i Oppland og Buskerud og fylkes-kommunene i Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag, Nordland, Sogn og Fjordane og Akershus. Programmet har vært et viktig ledd i disse fylkenes folkehelsesatsing.
 
Nordiska Högskolan for Folkhälsovetenskap i Gøteborg hadde hovedansvaret for den pratiske programutviklingen. NAV, NHO, LO og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (via Hovedtariff- og IA-avtalen) har vært involvert.