Positive helseeffekter av fysisk aktivitet

to personer som løper i skog
© Colourbox.com

​Et menneske som går fra å være fysisk inaktiv til å være fysisk aktiv vil statistisk sett få en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdom, økt livskvalitet og økt levealder. Hvor store er da helseeffektene av fysisk aktivitet?

​Denne rapporten vurderer hvilken størrelsesorden og verdi en skal bruke på slike helsegevinster i samfunnsøkonomiske analyser.
 

Mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser er nødvendig

Målet med rapporten er en konkretisering av veien mot mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser av tiltak som bidrar til økt fysisk aktivitet. De positive helseeffekter av fysisk aktivitet er trolig betydelig større enn det som hittil er inkludert i samfunnsøkonomiske analyser. Det må jobbes videre med å utvikle datagrunnlaget for å få et riktigere bilde av helseeffektene av fysisk aktivitet.
 
Rapporten følger opp sentrale budskap i Helsedirektoratets Utviklingstrekkrapport for 2008 om måling av tiltaks helseeffekt i form av kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og nødvendigheten av samfunnsøkonomiske analyser med eksplisitte helsetilstandsvurderinger av tiltak i alle samfunnssektorer.
 

Alle sykdomsgrupper må inkluderes

Tidligere samfunnsøkonomiske analyser som inkluderer positive helseeffekter av fysisk aktivitet har ikke inkludert alle sykdomsgrupper. For eksempel er verken hjerte-karsykdommer eller mentale lidelser inkludert i Statens vegvesens analyser av tiltak for gående og syklende. Dessuten er det brukt en ”sykdomskostnadstilnærming” med et ad hoc tillegg for velferdseffekter og ikke en bred tilnærming som tar utgangspunkt i vunne leveår og livskvalitet.
 
Dersom en tar utgangspunkt i antall vunne QALYs, der alle sykdomsgrupper som påvirkes av fysisk aktivitet er med, kan en få anslag på de positive helseeffektene som er opptil 10 ganger større en det anslag som inngår i Statens vegvesens metodikk i dag. Ettersom det er mulighet for at helseeffektene kan være av en annen størrelsesorden enn tidligere antatt, kan de samfunnsøkonomiske analysene være svært misvisende. Det bør derfor iverksettes studier for å få oppsummert og verifisert den positive helseeffekt fysisk aktivitet har for alle sykdomsgrupper og dermed fremskaffet sikrere anslag på antall kvalitetsjusterte leveår som kan vinnes.
 

Fremtidige helsegevinster må vektes riktig i analysene

Helsegevinsten av fysisk aktivitet kan høstes gjennom hele livet, men en kommer ikke bort i fra at en betydelig del av gevinsten kommer i form av flere leveår med god helse mot slutten av livet. Hvordan en skal diskontere fremtidige helsegevinster har derfor vært et sentralt tema i helseøkonomiske analyser. I tråd med Helsedirektoratets rapport Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser vises det hvordan en årlig oppjustering av verdien på QALYs i nyttekostnadsanalyser medfører at helseeffekter som kommer langt frem i tid også tillegges betydelig vekt i den samfunnsøkonomiske analysen. Dette gjelder altså selv om helsekomponentene diskonteres på lik linje med andre komponenter som inngår i analysen.
 

Et bidrag til riktigere prioritering for å nå helsepolitiske målsettinger

En viktig helsepolitisk målsetting er å legge til rette for daglig fysisk aktivitet gjennom gang og sykling. Mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser vil underbygge viktige helsepolitiske målsettinger og bidra til riktigere prioritering.