«Vent og se» – Et viktig nytt redskap for riktig bruk av antibiotika

– Vent og se-resepten er et viktig redskap for å redusere antibiotikaforskrivningen, sier Frode Forland, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Bruk av vent og se-resept går ut på at legen leverer antibiotikaresepten til pasienten sammen med et konkret råd: «Vent 2-3 døgn. Om du er verre, eller ikke er blitt bedre, kan du hente ut medisinen og starte kuren.»

– Det er viktig at vent og se-resepten kun gis når alternativet ville være å gi en antibiotikakur, og det er trygt og best å vente og se. Men hvis legen er sikker på at tilstanden kan kureres uten antibiotika, eller kan følges opp etter noen dager, er dette fortsatt å foretrekke fremfor å gi en venteresept, sier Forland.

Fare for resistente bakterier

Selv om forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i Norge er lav i internasjonal sammenheng, ser vi nå en økning i forekomsten av resistente, sykdomsfremkallende bakterier også i Norge. Dette skyldes økt forbruk av antibiotika og import av resistente bakterier fra andre land. Antibiotikaresistens har som konsekvens at pasienten må bruke andre antibiotika enn det som er førstevalget. Disse kan være dyrere og har uønskede bivirkninger. I ytterste konsekvens vil man da ikke ha antibiotika som virker mot de bakteriene som gjør pasienten syk.

Nærmere 90 % av all antibiotika i Norge forskrives utenfor sykehus. Primærhelsetjenesten kan derfor påvirke denne utviklingen gjennom fornuftig omgang med antibiotika.

Pasienten er viktig

Også pasientene kan bidra til å holde forbruket nede ved å ha et bevisst forhold til bruk av antibiotika når de oppsøker helsetjenesten.

– Det er derfor viktig at pasienten snakker med legen om bruk av antibiotika og om en kan vente og se, sier Forland.

De nye nasjonale antibiotikaretningslinjene henvender seg først og fremst til leger som arbeider i primærhelsetjenesten, dvs. fastleger, sykehjemsleger, helsestasjonsleger, legevaktsleger, fengselsleger og kommuneleger. Retningslinjene inneholder anbefalinger om behandling av de viktigste infeksjonene i primærhelsetjenesten, og erstatter veilederen Antibiotika i allmennpraksis fra 2000.

Nye anbefalinger for sykehjemspasienter og gravide og ammende

Nytt er blant annet egne anbefalinger om antibiotikabehandling av pasienter i sykehjem. Her er det spesielle utfordringer som utstrakt resistens ved urinveisinfeksjoner og valg av preparat hos eldre pasienter som har mange tilleggssykdommer. Nytt er også anbefalinger om bruk av antibiotika hos gravide og ammende. Antibiotika er blant de mest brukte legemidlene blant gravide og ammende. Det er derfor viktig at kvinnen gis et adekvat antibiotikum som samtidig ikke er skadelig for fosteret eller diebarnet.

– Helsedirektoratet håper at disse retningslinjene vil bidra til å holde totalforbruket av antibiotika i Norge nede og andelen av smalspektret antibiotika høyest mulig, slik at den relativt gunstige situasjonen i Norge med hensyn til antibiotikaresistens opprettholdes, sier Forland.

Tidskrift for Den norske Legeforening har en artikkelserie om antibiotikaresistens. Leder for Antibiotikasentret for primærmedisin, Morten Lindbæk, er en av forfatterne av artikkelen som omhandler blant annet de nye Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.

Retningslinjene vil bli presentert på et eget emnekurs om antibiotikabruk i allmennpraksis under Primærmedisinsk Uke, Oslo, 27.- 31. oktober.