Denne matvaregruppen omfatter alle sorter melk, ost, fløte, rømme, iskrem og alle andre produkter som er laget av melk. Melk og ost er de viktigste kildene til kalsium og vitamin B2 (riboflavin) i kosten vår, og de er også viktige proteinkilder.
Råd om forbruk av melk og meieriprodukter
Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett og transfett i
dagens kosthold. Fettet i melk og ost inneholder om lag 60 % mettet fett og
4 % transfett. De aller fleste av oss kan med fordel redusere inntaket av
mettet fett og transfett. Dersom man velger de magre (fettfattige)
variantene får man allikevel i seg melkens og ostens innhold av vitaminer og
mineraler samtidig som man reduserer inntaket av de ugunstige fettypene.
Helsedirektoratet anbefaler at forbruket av mager melk økes på bekostning av
fetere melketyper, og at de lettere ostevariantene velges fremfor de fete.
Innholdet av fett varierer mye mellom de ulike melketypene og produktene.
For eksempel inneholder helfet ost ca. 28 g fett per 100 g ost, halvfet ost
ca. 16 g og mager ost ca. 9 g.
Hvor mye spiser vi
Meieriprodukter har en sentral plass i mange nordmenns kosthold.
Forbruket av konsummelk minsket med drøyt 35 % fra slutten av 1970-årene til
2005. Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper over lang tid.
Omtrent halvparten av den melken som drikkes i dag er lettmelk. Forbruket av
helmelk er minsket til en femdel av forbruket i slutten av 1970-årene.
Forbruket av ost har økt jevnlig de siste 30 årene. Siden 1979 har
osteforbruket økt fra 12 til 17,5 kg/person/år, tilsvarende en økning på 45
%. Økningen har vært størst blant fete ostetyper.
Forbruket av smør, inklusive smør som inngår i margarin, minsket jevnlig i
flere tiår fram til 2001, og forbruket er omtrent halvert siden 1979.
