Kunnskap om endringer i matvarenes sammensetning og befolkningenes kosthold er grunnleggende for utformingen av mat- og ernæringspolitikkens målsettinger, så vel som for oppfølging, evaluering og videreutvikling av denne politikken. Systemet avdeling for ernæring i Helsedirektoratet har for kartlegging av kostholdet, bidrar med slik kunnskap.
Systemet baserer seg i hovedsak på en database over matvarenes innhold av
energi og næringsstoffer (Matvaretabellen) og en database over forbruket av
matvarer på tre nivå: matforsyning, forbruksundersøkelser i
privathusholdninger og kostholdsundersøkelser.
Matforsyningsstatistikk
Matforsyningsstatistikken er basert på statistikk over produksjon og import av
matvarer minus eksport. Den kalles ofte også for engrosforbruk av matvarer.
Den gir informasjon om den totale omsetningen av matvarer i landet og viser
den mengden av ulike matvaregrupper som står til rådighet for hele
befolkningen. Totalomsetningen av de ulike matvaregruppene blir ofte delt på
antall innbyggere og angitt som kg forbruk per innbygger og år.
Forbruksundersøkelser i privathusholdninger
Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser viser hvor mye mat som blir
anskaffet (dvs. kjøpt, tatt av egen produksjon, fått som gave o.l.) av et
representativt utvalg av privathusholdninger i en 14 dagers periode. Maten
som blir kjøpt og spist utenfor husholdningen, f.eks. på kantine eller
gatekjøkken o.l., er ikke med i registreringen av matmengder. Resultatene
publiseres som gjennomsnitt for treårsperioder. Husholdningens forbruk blir
omregnet til mengde per person per år.
Kostholdsundersøkelser
I kostholdsundersøkelsene har man målt inntaket av mat og drikke i
landsrepresentative utvalg av befolkningen. Resultatene blir som regel
angitt som gjennomsnittlig inntak etter kjønn og ulike aldersgrupper.
Følgende landsomfattende kostholdsundersøkelser er gjennomført: Spedkost,
Småbarnskost, Ungkost og Norkost (se mer informasjon nedenfor).
Før 1993 baserte vurderingen av kostholdsutviklingen seg på
matforsyningsstatistikk, årlig innsamlet siden 1953, og Statistisk
sentralbyrås forbruksundersøkelser, årlig innsamlet siden 1975. I 1993 ble
det for første gang gjennomført en kostholdsundersøkelse blant et
landsrepresentativt utvalg av skoleelever i 7. klasse og 2. klasse
videregående skole (Ungkost-93). Siden har flere kostholdsundersøkelser i
ulike aldersgrupper blitt utført.
Vurderingen av kostholdsutviklingen bygger i dag på følgende undersøkelser:
Utviklingen i norsk kosthold
De nyeste tallene om matvareforbruk og kostens næringsinnhold presenteres i
rapporten Utviklingen i norsk kosthold. Rapporten gis ut hvert år av
Helsedirektoratet.
Spedkost
Spedkost er undersøkelser av kostholdet blant landsrepresentative utvalg av 6
og 12 måneder gamle barn. En undersøkelse blant 6 måneder gamle barn ble
publisert i mai 2008, mens nye data for 12 måneder ble publisert i april
2009.
Småbarnskost
Småbarnskost er en undersøkelse av kostholdet blant et landsrepresentativt
utvalg av 2-åringer. Nye data for 2-åringer ble publisert i september 2009.
UNGKOST-2000
UNGKOST-2000 er en undersøkelse av kostholdet blant landsrepresentative utvalg
av 4-åringer og elever i 4.- og 8. klasse (hhv. 9- og 13-åringer).
Datainnsamlingen til UNGKOST-2000 ble gjennomført høsten 2000-2001.
Norkost
Norkost er en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant voksne.
Datainnsamlingen ble gjennomført i 1997. En ny undersøkelse er planlagt i
2011.
