Det bygges svært lite gang- og sykkelveier i Norge i dag og forslaget til Nasjonal transportplan for de neste ti årene legger opp til at det lave ambisjonsnivået svekkes ytterligere. Det skriver Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i sin felles høringsuttalelse til forslag til Nasjonal transportplan for perioden 2014 til 2023.
I forslaget fra vegmyndighetene går det fram at det er behov for 2000 kilometer nye gang- og sykkelveier. Samtidig legger planen opp til at det skal bygges mellom 200 og 300 kilometer de neste ti årene.
– Vi mener vegmyndighetene må legge opp til å nå målet om 2000 kilometer nye gang- og sykkelveier innen 2023, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.
– Grunnen til at det er så viktig er at vi kan oppnå store positive helseeffekter hvis folk går og sykler mer, sier direktør for Folkehelseinstituttet, Geir Stene-Larsen.
Helseeffekter
Biltrafikk fører til luftforurensning og støy og bruk av bil fører til fysisk inaktivitet. Til sammen gir dette økt forekomst av luftveissykdommer, overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og psykiske lidelser.
Hvis folk går og sykler mer og kjører mindre bil, kan man oppnå store positive helseeffekter:
- Bedre helse som resultat av økt fysisk aktivitet
- Bedre helse som følge av mindre lokal luftforurensing i form av svevestøv og nitrogenoksider
- Bedre helse som følge av mindre trafikkstøy
Andre positive effekter vil være:
- Reduserte kostnader til helsetjenester
- Økt framkommelighet for nyttetrafikk som følge av færre privatbiler
- Reduserte utslipp av CO2
Dette gjelder først og fremst i tettbygde strøk der de lokale forurensningsproblemene er store. Der det er lang vei til arbeidsplasser, butikker og barnehage, er mange avhengige av bil og lokal forurensning er ikke et stort problem. Men flertallet av Norges befolkning bor i byer og tettbygde strøk og her kan vi med enkle midler øke andelen som går og sykler.
Klima og folkehelse
Da Regjeringen våren 2012 la fram klimameldingen, ble det lagt stor vekt på økt satsing på gang- og sykkelveier. Både fordi det gir en positiv effekt på klimautslippene og fordi det er av stor betydning for folkehelsa. Dette er helt i tråd med innholdet i høringsuttalelsen fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
På verdens helseorganisasjons møte i mai 2012 var Norge på å vedta et mål om at dødsfall som følge av livstilssykdommer skal reduseres med 25 prosent innen 2025. De mest utbredte livstilssykdommene er hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og kreft. Fysisk aktivitet bidrar til å redusere risikoen for alle disse sykdommene, mens luftforurensning fra biltrafikk bidrar til å øke forekomsten av disse sykdommene.
Transport av mennesker og varer har store konsekvenser for folks helse. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet mener derfor at helse må få større plass i Nasjonal transportplan.