Opptrappingsplanen for rusfeltet gir resultater

mange mennesker som går

Siden 2005 er rusfeltet styrket med mer enn 1 milliard kroner. Bedre tjenester i kommunene, og mer frivillig rusarbeid og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er noen av resultatene.

Også tannhelsetilbudet har blitt bedre og rusforskningen er styrket.
 
Forebygging og behandling av rusmiddelproblemer har vært et politisk prioritert satsingsområde i mange år. Det har vært handlingsplaner på rusfeltet gjennom størstedelen av det siste tiåret.
 
Opptrappingsplanen for rusfeltet, kom høsten 2007, og er den siste av disse. Hovedmålet i planen er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet.
 
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å oppsummere resultatene av Opptrappingsplanen, og vurdere virkemidlene som er brukt.
Oppsummeringen viser at med få unntak er alle 147 tiltakene i opptrappingsplanen gjennomført eller igangsatt, og mange av delmålene i planen er helt eller delvis oppnådd.
  

Noen utfordringer

 
Selv om opptrappingsplanen har bidratt til å sette fokus på forebygging, kompetanse og kvalitet i kommuner og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, er det allikevel mye som gjenstår før målene i opptrappingsplanen er oppnådd.
 
  • Fattigdom og sosial ulikhet i helse har stor betydning i utviklingen av rusmiddelproblemer i befolkningen. Utviklingen av rusproblemer kan forebygges i enda sterkere grad, bl.a. ved å sikre gode oppvekstvilkår og tilby tidlig hjelp for dem som er i ferd med å utvikle et misbruk.  Man kan også bedre utnytte det forebyggende potensialet som ligger i alkoholloven og i kontrollen av skjenke- og salgsvirksomheten.

  • I kommunene er det fortsatt behov for tilrettelagte og varige botilbud med nødvendige oppfølgingstjenester i bolig og meningsfull aktivitet/arbeid.
  • Innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) for rusmiddelavhengige er det et uttalt behov for økt kapasitet på alle nivåer i behandlingen. Fremover bør økning i avrusningsplasser med mulighet for påfølgende døgnbehandling ha økt prioritet.
 
  • Antall rusrelaterte dødsfall er fortsatt svært høyt i internasjonalt perspektiv.
 
  • Tilgjengelighet, kontinuitet og individuell behandling er sentralt dersom rusbehandling skal ha god effekt. Her er det fortsatt en jobb å gjøre.
 

Noen resultater

 
Det har vært stor aktivitet og høy gjennomføringsgrad gjennom opptrappingsplanen. Fylkesmannen, forskningsinstitusjoner, kompetansemiljøer, bruker- og pårørendeorganisasjoner, frivillige og private aktører og andre har bidratt til mange og viktige resultater.
 
  • Det er en positiv nedgang både i bruk av alkohol og cannabis blant unge.
  • I overkant av 40 prosent av deltakerne som har fulgt «kvalifiseringsprogrammet» har gått til arbeid, utdanning eller andre arbeidsrettede tiltak, i perioden 2008-2010. 
 
  • Tilskudd til og kapasiteten i kommunalt rusarbeid har økt. I 2006 var det omtrent 50 kommuner som mottok tilskudd, i 2011 var det 297. Til sammen 92 prosent av landets innbyggere bor i kommuner som har mottatt tilskudd til kommunalt rusarbeid.

  •  Økt satsing på tidlig oppdagelse og tidlig hjelp. Etablering av nettsiden www.tidligintervensjon.no gir anbefalinger og konkrete verktøy for hvordan man går fra bekymring til handling.
 
  • Det har vært en storstilt satsing på kvalitets- og kompetanseheving. Et virkemiddel for å tydeliggjøre ansvarsdeling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, samt bedre kvaliteten på tjenestene som ytes, har vært å utvikle veiledere, nasjonale faglige retningslinjer og kartleggingsverktøy. Et eksempel på dette er www.snakkomrus.no