Ved utgangen av 2011 var det 4324 pasienter med nyreerstattende behandling i Norge. Av disse var det vel 70 prosent som levde med et transplantat.
Veilederen skal bidra til å skape likeverdighet i tilbudet, uavhengig av alder, kjønn, bosted, sosioøkonomisk status og etnisk tilhørighet.
Veilederen retter seg i hovedsak mot helsepersonell som arbeider med nyreerstattende behandling, men er også nyttig for annet helsepersonell i spesialisthelse- og kommunehelsetjenesten.
Veilederen gir blant annet anbefalinger om:
- Hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at en potensiell giver skal anses som egnet til å være nyregiver og prosesser knyttet til informasjon og tilnærming til potensielle givere.
- Organisering av arbeidet og samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.
- Hvordan informasjon og tilnærming til potensielle levende givere til en aktuell mottaker bør være.
Best resultat med levende giver
Transplantasjon med nyre fra levende eller avdød giver er generelt den beste behandling dersom pasienten er egnet for det. Det er god dokumentasjon for at transplantasjon med nyre fra levende giver vanligvis gir et bedre resultat for mottaker enn transplantasjon med nyre fra avdød giver.
Nyrene har stor reservekapasitet og en frisk person kan leve godt med én nyre. Det ble utført 302 nyretransplantasjoner i Norge i 2011, av disse var 73 (24 prosent) med nyre fra levende giver. Det har vært en viss reduksjon i antallet levende giver i løpet av de siste 2-3 år.
Sikkerhet for levende giver
Muligheten for transplantasjon med nyre fra levende giver bør alltid overveies og utredes før en pasient meldes til transplantasjon med avdød giver. Helsepersonell bør drive aktiv informasjon slik at potensialet for levende giver blir benyttet, samtidig som giverens sikkerhet ivaretas.
En potensiell giver skal ikke utsettes for press. Nyredonasjonen skal være frivillig og basert på skriftlig nedfelt informert samtykke. Giveren må gjennom en fullstendig helsemessig undersøkelse og risikovurdering for fremtidig sykdom.
Oppfølging av levende giver
Det skal lages en skriftlig nedfelt plan for oppfølgingen etter donasjonen. Veilederen gir nærmere anbefalinger om dette. Data som registreres ved oppfølgingen danner grunnlag for innhenting av mer kunnskap om utfall for levende giver, i tillegg til den sikkerheten livslang oppfølging gir for giveren.
Hvem kan være nyregiver
Transplantasjonsloven har ikke bestemmelser om hvem som kan aksepteres som giver. Veilederen anbefaler å følge nåværende norsk praksis med at levende giver skal ha en stabil og nær relasjon til mottakeren.
Oppfølging av handlingsplan
Veilederen er utarbeidet som ledd i oppfølgingen av IS-1884 Handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom (2011-2015), vedtatt i mai 2011.