Langtidsmekanisk ventilasjon (LTMV) ble tidligere omtalt som hjemmerespiratorbehandling.
Retningslinjen retter seg i hovedsak mot helse- og omsorgspersonell i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.
Pasienter med kronisk sykdom
Pasienter med behov for langtidsmekanisk ventilasjon har som regel en kronisk tilstand som kan kreve langvarige og sammensatte tjenester, men er svært forskjellige når det gjelder sykdom, sykdomsforløp, hjelpebehov og omfang av LTMV.
Noen pasienter trenger pustestøtte bare noen timer om natten, andre trenger det større deler av eller hele, døgnet. Ved utgangen av 2010 var det 1304 personer med LTMV, hvorav 89 barn under 18 år.
Behandling utenfor sykehus
I Norge har begrepet «hjemmerespiratorbehandling» vært vanlig å bruke for behandling utenfor sykehus, selv om dette ikke nødvendigvis foregår i pasientens private bolig. Nå bruker vi betegnelsen langtidsmekanisk ventilasjon (LTMV) i stedet for hjemmerespiratorbehandling.
LTMV kan etter oppstartsfasen gis i privat bolig, omsorgsbolig, eller i kommunal institusjon.
Hovedgruppen av pasienter med pustesvikt (hypoventilasjon) som er aktuelle for LTMV er pasienter med nevromuskulære sykdommer. Andre tilstander kan være hypoventilasjon ved brystveggslidelser, svikt i sentral respirasjonsregulering og adipositas hypoventilasjonssyndrom.
Likeverdig tilbud
Retningslinjen skal bidra til et likeverdig tilbud uavhengig av alder, kjønn, bosted, sosioøkonomisk status og etnisk tilhørighet. Den inneholder avgrensninger om hvilke pasientgrupper som kan ha nytte av LTMV, og anbefalinger om verdisett og kriterier for den individuelle vurderingen av hver pasient.
Veileder om LTMV
Retningslinjen må sees i sammenheng med IS-1964 Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV). I veilederen er det gitt praktiske og organisatoriske anbefalinger. God samhandling og tydelig ansvars- og oppgavefordeling mellom pasientens hjemkommune, spesialisthelsetjenesten, pasient og pårørende er svært viktig ved LTMV.