God oppfølging av terrorrammede

​En kartlegging viser at nesten alle som ble rammet av terroren 22. juli i fjor har fått tilbud om oppfølging fra kommunene. Det er avdekket at tilbudet har sviktet i enkelte tilfeller, men at dette i de aller fleste tilfeller er rettet opp.

​– Jeg vil berømme de kommunale helsetjenestene for den jobben de har gjort. Kommunene har tatt oppgaven alvorlig og gjort en stor innsats for å hjelpe dem som ble rammet 22. juli i fjor, sier fungerende helsedirektør Bjørn Guldvog.
 
For å sikre at alle skulle få den hjelpen de trengte, har Helsedirektoratet anbefalt kommunene å kontakte de rammede flere ganger i løpet av året som har gått for å undersøke om har behov for hjelp.
 

Avdekket svikt

13 prosent av kommunene rapporterer at de har avdekket svikt i oppfølgingen av de rammede, enten i kommune- eller spesialisthelsetjenesten. I praktisk talt alle tilfellene er svikten rettet opp.
 
– Når det ikke fungerer som det skal, er det viktig at svikten blir oppdaget og rettet opp, sier Guldvog.
 

Tilfredsstillende kapasitet

Alle kommuner oppgir at de har god eller tilfredsstillende kapasitet og bare tre av 190 kommuner melder om mangelfull kompetanse til å ta hånd om de rammede. Samtidig er det rundt en fjerdedel av kommunene som melder at oppfølgingen har gått utover andre oppgaver.
 
– De siste årene har vi jobbet med å oppgradere kompetansen i håndtering av psykologiske traumer i kommunene. Denne kartleggingen tyder på at kommunene er på rett vei, sier fungerende helsedirektør Bjørn Guldvog.
 
Kommunene fikk tildelt skjønnsmidler fra regjeringen til oppfølging av de rammede. Kommunene oppgir at skjønnsmidlene er brukt til blant annet kompetanseheving, økt bemanning og samlinger for rammede.
 

Fakta

  • Kartleggingen er basert på spørreskjema sendt til kommuner og fylkesmenn i april 2012. En tilsvarende undersøkelse ble gjort høsten 2011.
  • I denne undersøkelsen definerer Helsedirektoratet rammede som ungdommer som var på Utøya og deres familier, etterlatte etter de som ble drept på Utøya, rammede familier og etterlatte etter bomben i regjeringskvartalet. Familie inkluderer også søsken og stesøsken.
  • Det ble rapportert 1643 rammede etter 22/7-terroren fordelt på 190 kommuner.
  • 1596 av disse (95,5 %)har fått tilbud om oppfølging fra kommunale helsetjenester.
  • I tillegg har 1030 personer som ikke defineres som rammede fått tilbud om hjelp. Det gjelder for eksempel venner, frivillige og helsepersonell. Totalt har 2599 personer fått tilbud om oppfølging.
  • 27 prosent av de rammede har i tillegg fått oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.
  • Kartleggingen viser at Oslo og Akershus hadde flest rammede med 399, dernest kom Østfold med 123, Nord-Trøndelag med 117 og Buskerud med 115 rammede.
  • Om lag 90 prosent av de som har fått tilbud om oppfølging hadde i mai i år kontaktpersoner i sine kommuner. De fleste av de som ikke har kontaktperson, har heller ikke ønsket det.
  • Samarbeidet mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste fungerte godt.
  • Nesten alle kommuner som oppdaget svikt, oppga at svikten ble håndtert godt.
  • Antall kommuner som rapporterer svikt i oppfølgingen har gått ned sammenliknet med undersøkelsen fra høsten 2011. 13 prosent rapporterte svikt nå mot 20 prosent høsten 2011.
  • I praktisk talt alle tilfellene er den rapporterte svikten rettet opp.
  • De fleste kommunene rapporterer at de har tilstrekkelige ressurser til å håndtere videre oppfølgingen av de rammede. Sju av 190 kommuner rapporterer om mangel på ressurser til videre oppfølging.