Kvinner i LAR har slitt med tunge rusmiddelproblemer i en årrekke før de starter rehabilitering ved hjelp av metadon eller buprenorfin. Selv om de aller fleste har vært i LAR i flere år når de blir gravide, står de likevel i en svært krevende situasjon. Kvinnene stiller seg det samme spørsmålet som alle gravide gjør: Hva vil være best for barnet mitt, og hvilke valg bør jeg ta?
Livsviktige bånd
– Hvilken behandling og oppfølging disse kvinnene, barna og familiene deres får varierer i forskjellige deler av landet. Både barna og familiene bør få en mye mer helhetlig oppfølging enn det de gjør i dag. Vi håper retningslinjen vil gi ansatte i helsevesenet og brukere i LAR tydelige råd om hvordan kvinnen kan bli en god og stabil omsorgsperson for barnet sitt, sier konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog.
217 anbefalinger
Retningslinjen inneholder i alt 217 anbefalinger, til bruk i møte med gravide i LAR, deres partnere og barn som har vært eksponert for metadon eller buprenorfin i fosterlivet.
Anbefalingene omfatter temaer som organisering av tilbudet, faglig forsvarlighet, brukermedvirkning og etikk. Retningslinjen tar for seg hvilke sykehus som bør ta imot disse kvinnene og barna, samt gir anbefalinger om hvordan kvinnen bør følges opp i svangerskapet og hvordan barna skal følges opp av helsesøster og sykehus i sped- og småbarnsalder. Det er også lagt stor vekt på psykososiale forhold som boligspørsmål, arbeid og økonomi.
– Målet er å gi tydelige og kunnskapsbaserte anbefalinger for behandling og oppfølging av kvinnen i svangerskapet, ved sykehusoppholdet i forbindelse med fødselen og for oppfølging/behandling av barnet og familiene deres frem til skolealder, sier Guldvog.
Retningslinjen henvender seg til alle faggrupper i kommunene og spesialisthelsetjenesten som har et ansvar for disse pasientene. Dette gjelder helsetjenesten, men også sosialtjeneste, barnevern, barnehage og PP-tjeneste.
Om prosjektgruppen
Prosjektgruppen som har jobbet fram retningslinjen har vært satt sammen slik at forskjellige yrkesgrupper, nivåer i tjenesteapparatet, regioner, brukere og synspunkter har vært representert.
Retningslinjen har vært ute på en bred høring.
Prosjektgruppen var enig om 216 av de 217 anbefalingene, men har ikke klart å enes om hvordan metadon og buprenorfin skal håndteres under svangerskapet.
Uenighet om nedtrapping i svangerskapet
Nedtrapping i fosterlivet er en svært komplisert problemstilling, og en vanskelig avveining. Helsedirektoratets hovedanbefaling i retningslinjen er at kvinner ikke trapper ned bruken av metadon eller buprenorfin under svangerskapet, med mindre hun selv ønsker dette.
– Ut fra den kunnskapen vi har i dag, mener vi det er best for både mor og barn, sier Guldvog. – Det er vanskelig å sjekke hvordan fosteret reagerer på nedtrappingen, og det finnes ingen dokumentasjon på at nedtrapping i svangerskapet er trygt for fosteret. Det mangler også dokumentasjon på at man faktisk lykkes med nedtrapping for en større andel av gravide.
Mor og foster er to forskjellige individer. Som eksempel kan man ha en mor som tåler nedtrappingen relativt greit, men et foster som har det veldig dårlig. Eller omvendt.
I retningslinjen skriver Helsedirektoratet at medisineringen kan trappes ned, hvis kvinnen ønsker det selv og det kan gjøres på en trygg måte.
Guldvog understreker at det til syvende og sist er kvinnen som tar den endelige avgjørelsen om nedtrapping eller ikke, etter å ha mottatt informasjon om de ulike alternativene.
Klinisk erfaring viser at det er svært vanskelig å lykkes i å trappe ned på metadon eller buprenorfin.