EU/EØS-arbeid i Helsedirektoratet

EUs flagg

​Den norske helsesektoren påvirkes av EUs agenda. Helsedirektoratet ønsker å være en tydelig, pålitelig og aktiv aktør.

Å følge med på, delta og medvirke til politikkutviklingen i EU er derfor en viktig del av Helsedirektoratets arbeid. Dette innebærer å ha god oversikt over relevante fagområder innenfor EU/EØS-arbeidet, spesielt knyttet til regelverksutviklingen og arbeidet innenfor EUs helseprogram og narkotikaprogram.
 

Folkehelse i EU

Norsk helseforvaltning og utviklingen i helsetjenestene påvirkes av det som skjer i EU. Når helse er satt høyere på dagsorden i EU, krever det at arbeidet her hos oss er godt organisert og systematisert for å sikre at det er kapasitet og kompetanse til å delta aktivt i utviklingen på europeisk nivå.
 
Norge og EU har mange sammenfallende interesser. EUs helsestrategi peker blant annet på at EU satser på forbygging av i
  • Norge er med i EUs helseprogram.
  • Mer enn 70 EU-rettsakter er innlemmet i EØS-avtalen på helseområdet (europalov.no).
  • EU har en egen helsekommisær og et eget helsedepartement.
  • Helsedirektoratet deltok på mer enn 40 møter i EU-systemet i 2011, det vil si nesten et møte hver uke. 
kke-sm ittsomme sykdommer (NCDer) gjennom å rette spesiell oppmerksomhet mot tobakksforbyggende tiltak, ernæring og fysisk aktivite t og alkoholrelaterte skader. Videre er en sunn og aktiv aldring viktig for EUs helsesamarbeid. EU er også opptatt av å fremme innovasjonstiltak og forskning i tråd med «best practice» tenkning, og til slutt bekjempelse av «sykdom uten grenser».
 
 

Nasjonalt ansvar, felles mål

  • EU skal supplere medlemslandenes aktivitet på helseområdet og tilføre merverdi til dette arbeidet.
  • Ansvaret for organisering av den nasjonale helse- og omsorgstjenesten ligger hos det enkelte medlemsland.
  • Organisering, finansiering og levering av helsetjenester er et nasjonalt ansvar. EUs helsepolitikk er utviklet for å understøtte, utvikle og koordinere utviklingen av helsesystemer i medlemslandene.
  • EU har en egen helsestrategi. Den fokuserer i stor grad på å styrke samarbeid og koordinering mellom landene.
  • Helsesamarbeid i EU er en av mange sideeffekter av det indre market som tilrettelegger for fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital. Økt mobilitet har konsekvenser for blant annet medisinsk utstyr, legemidler, pasienter og helsepersonell.
 

Helsedirektoratets arbeid med EU/EØS-saker

De fleste av EUs verktøy på helseområdet har vært en integrert del av EØS-avtalen fra starten. Nye ordninger har imidlertid kommet til parallelt med utviklingen av EU. Helsedirektoratet har oppgaver knyttet til implementering av rettsakter som tas inn i EØS-avtalen. I tillegg åpner flere EU-initiativ på helseområdet for norsk deltakelse, og Helsedirektoratet deltar i flere av initiativene på frivillig basis.
 
 
Det er etablert flere arenaer som jobber med å ivareta norske interesser i EU på det helsefaglige området. Helsedirektoratet deltar blant annet i spesialutvalget for helse, referansegruppen og kontaktutvalget for EU/EØS-saker i helsesektoren og EFTAs arbeidsgruppe for folkehelse. I tillegg er nettverk og kontakter i Brussel viktig, så vi jobber for å ha god kontakt med spesialutsendingen for helse på den norske EU-delegasjonen og med de norske nasjonale ekspertene som jobber i DG SANCO.
 
Oppgaver knyttet til EU/EØS er en del av direktoratets internasjonale arbeid. Oppgaver og ansvar defineres i hovedsak via tildelingsbrevet med vedlegg som Helsedirektoratet får av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).  

Unionens virksomhet, som skal utfylle nasjonal politikk, skal være rettet mot å bedre folkehelsen, forebygge fysisk og psykisk sykdom og bekjempe forhold som kan innebære en fare for menneskers fysiske og psykiske helse. 

Unionen skal utfylle medlemsstatenes innsats for å redusere helseskader som følge av narkotikabruk, herunder opplysning og forebygging.
 
 
Unionens tiltak skal respektere medlemsstatenes ansvar for å fastsette sin helsepolitikk og for å organisere og yte helsetjenester og legehjelp. Medlemsstatenes ansvar skal omfatte forvaltningen av helsetjenester og legehjelp, samt fordeling av de midler som tildeles.
 - Utdrag av Lisboatraktatens artikkel 168
 

Programdeltakelse og nasjonalt kontaktpunkt

Norge deltar i EUs helseprogram (2008-2013) og EUs program for narkotikaforebygging og informasjon (2007-2013). Helsedirektoratet er kontaktpunkt for begge programmene, og skal ivareta oppfølgingen av dem.
 
Gjennom helseprogrammet har Norge 2 nasjonale eksperter som jobber i Kommisjonen i Generaldirektoratet for helse og forbrukerspørsmål (DG SANCO). Disse er utsendt av norske myndigheter, men jobber med EUs policy og regelverksutvikling på lik linje med andre EU-byråkrater. Ekspertene er lojale mot Kommisjonen, men kan bistå norsk forvaltning med å finne frem i EU-systemet.
 
Ønsker du å motta informasjon per e-post om nyheter innenfor programmene, send mail til: Janicke.Fischer@helsedir.no. Nyttig informasjon vil også bli publisert på våre nettsider. 
 

En del av norsk utenrikspolitikk

Norsk engasjement på helseområdet i EU kan ses på som en del av utenrikspolitikken, så vel som en del av nasjonal politikk, styrt etter de signaler og føringer som er gitt i Soria Moria 2. Der heter det at regjeringen vil føre en aktiv europapolitikk og jobbe målrettet for å ivareta norske interesser overfor EU. Helsedirektoratets EU/EØS-arbeid er også forankret i Regjeringens gjeldende europapolitikk som er beskrevet i St. mld. 23 (2005-2006).
 
 
Visste du at…
  • Norge bidrar til å bedre folkehelsen og til å redusere sosial ulikhet i helse i Europa gjennom EØS finansieringsmekanismen?
  • Det er en egen paragraf om folkehelse i Lisboatraktaten?
  • Det er en egen fagråd som jobber med helse og omsorg på Norges EU-delegasjon i Brussel?
  • Pasientrettighetsdirektivet gir pasienter mulighet til å motta behandling i hele EØS-området?
  • Norge er foregangsland på tobakksforebyggende arbeid, og EU ser «opp» til Norge?
  • Visste du at du kan søke om pengestøtte til prosjekter og konferanser gjennom EUs helseprogram?
  • Helsesamarbeid gjør oss bedre i stand til å møte internasjonale helsetrusler og øker gjensidig læring? 
  •